Hvis du noen gang har prøvd å søke om et forbrukslån, så har du kanskje blitt overrasket over de forskjellige gebyrene og vilkårene som bankene legger til lånets kostnadsramme. Det er en god stund siden man i Norge kunne si at ”et lån er et lån” da betingelser og utgifter varierer stort mellom bankene. Med dagens utvalg av såkalte forbrukerbanker har det etter hvert blitt knivskarp konkurranse om å kapre kundene som søker om smålån og forbrukslån.
Hvorfor får jeg dårligere betingelser enn andre?
En bank står fritt til å velge hvem de skal ha som kunde og det finnes noen klare retningslinjer som bankene alltid vurderer etter. Hvis du har en registrert betalingsanmerkning vil dette komme frem under den kredittsjekken banken utfører for å finne ut din (manglende) betalingshistorikk. Andre faktorer som inntekt og alder er noe bankene bruker til å finne ut hvor risikabel kunde du eventuelt vil være. Desto høyere alder og inntekt du har, desto større sannsynlighet er det for at bankene vil behandle deg som en lite risikabel kunde.
Virker dette litt forvirrende? Forstår du fortsatt ikke hvorfor bankene behandler forbrukslånssøknader forskjellig?
Det kan lettere forstås dersom du setter deg inn i bankens situasjon. La oss si at du får et stort antall søknader hver eneste dag, men kun har et visst disponibelt beløp å låne ut til en hver tid. Da vil du naturligvis velge å innvilge lån til de kundene du tror vil betale tilbake lånet hurtigst slik at bankens likviditet alltid er så god som mulig.
Hvis bankene anser deg som en risikokunde vil du stå i fare for å motta et betydelig dårligere tilbud enn noen som ikke har noen historie med manglende eller utsatte betalinger.
Hva kan du gjøre for å sikre deg best vilkår?
Første punkt er naturligvis å lese deg opp på hvert enkelt lån for å finne ut hvilket av dem som passer ditt behov best. Neste steg på veien er å utfylle en del lånesøknader. Ja – det er definitivt best å ikke holde seg til èn bank når man søker forbrukslån i og med at ingen avtale er bindende før du har signert låneavtalen, noe som først kommer i din elektroniske eller fysiske postkasse etter at banken har gått gjennom lånesøknaden din. Nå som BankID ofte brukes til å signere elektroniske avtaler, vil du ha muligheten til å både signere låneavtalen og få pengene samme dag som du søker forbrukslån.
Det å signere en lånekontrakt har aldri vært enklere. Allikevel råder vi deg til å vente på tilbud fra flere banker før du bestemmer deg. Det du mest sannsynlig kommer til å oppdage er at noen banker har opprettet et såkalt administrasjonsgebyr på rundt 1000 kroner for å dekke over de ”administrative kostnadene” som knyttes til lånesøknaden din. Dette er et engangsbeløp som kommer i tillegg til den månedlige rentekostnaden.
Hvilke krav stilles vanligvis ved søk om forbrukslån?
Bankene har ikke bare sin egen risiko og sikkerhet å tenke på når de godtar eller avslår lånesøknader. Norske myndigheter regulerer i stor grad hvem som er myndige til å disponere egne penger og sette seg selv i gjeld. Dette påvirker de retningslinjene bankene bruker i veldig stor grad.
I tillegg til at søkeren er nødt til å være over 18 år (noen banker opererer med en nedre grense på 20 eller 25), må han eller hun også ha fast bopel i Norge. Bankene vil heller ikke tilby lån til mennesker som har sin hovedinntekt gjennom offentlig støtte da deres fremtidige inntekt er svært usikker. Ikke vær redd for å søke om lån til tross for at du kanskje ikke oppfyller alle kravene. Det verste som kan skje er at du får et midlertidig ”nei takk” med et smil og beskjed om å prøve igjen senere. Forbruksbanker svartelister ikke potensielle kunder på grunnlag av en tidligere feilslått søknadsprosess.